Hunger etter vekkelse

Kveld, etter kveld har jeg nå sett på "The lakeland outpouring revival" som Gud har startet i Florida. Og det har virkelig gjort inntryktt på meg!
Mer jeg ser av møtene, så innser jeg bare en ting, jeg har aldri opplevd en ekte geniun vekkelse!
Og av det mer triste slaget, det finnes ikke vekkelse i Norge...
MEN - Det finnes alltid et "men", det finnes negative "men" og det finnes positive "men".
Og nå vil jeg gjerne fokusere på et positivt og et negativt "men".

For å ta det negative først;

Norge er et litt merkelig land, kristelig sett. Fra tidligere perioder har det vært en kjempe herlig kristen arv i dette landet. Etter at vår nasjon fikk en nærkontakt med tjenesten til Hans Nielsen Hauge, så ble landet aldri det samme igjen. I senere tid kom T.B Baratt tilbake, etter sitt nærmøte med pinsevekkelsen som startet i Azusa Street i 1906. Tilbake til Norge brakte han med seg Den hellige ånds liv, som skulle ta fyr i landet vårt og brenne seg videre nedover til europa, noe den gjorde. Men etter hans død ble ikke arven hans tatt opp på samme måte som han selv ønsket.

På 70-80 tallet kom en ny frisk vind over landet, og Jesus vekkelsen tok form. Guds ild falt på nytt. Så på 80 tallet kom den karismatiske vekkelsen, og trosbevegelsen så dagens lys i Norge. Som jeg selv er en del av. Men i dag, 2007 så lurer jeg iallefall på. Hvor ble det av?
Jeg er av den oppfattningen av at når Gud gjør noe sterkt, så må det være forferdelig etter en vekkelse å så gå flere skritt TILBAKE!
Når folk har smakt vekkelsen, vil da noe annet være tilfredsstillende?
Jeg greier ikke helt for å se for meg tanken.
Og det er her det litt negative "men" kommer inn.

Jeg vet ikke hvordan Gud tenker om dette, men etter å ha gitt Norge en god del sjanser, hvis jeg kan kalle det for det. Så må det være veldig tråki å se alt man gir ut bare varer en stund så blir det rotet bort. I dag i landet vårt finnes det mange mulige teorier og teologiske ideèr og grunnlag. Men jeg kan kanskje ta et sitat fra Steve Hill: Meninger er som søppelkasser. Alle har en, og de fleste stinker!

"Alle" vet hvordan man skal gjøre det får å få bra møter, bare ha den rette forkynnelsen, ha den rette teologien, ha de rette sangene, ha den rette stilen, ha den rette lengden på møtet, ha de rette aktivitene.
NEI-NEI-NEI!
Det er ikke sånn!
Etter det jeg kan se bibelen forteller oss, så sier Jesus:
På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»
Joh 7,37-38

Levende vann, det er her det ligger. Det er den hellige ånd som slukker vår tørst, vår tørst etter Gud. Vekkelse er en levende aksjon fra Gud selv som rører seg blant mennesker.
Når Gud først har rørt ved oss, hvordan kan vi da gå tilbake til dødt vann?
Bibelen forteller oss noen ganger i litt rare former, som f.eks at der det står som en hjort lengter etter vann, lengter jeg etter deg (Gud).

Etter å ha funnet ut, er ikke den hjorten dum altså, en hjort drikker kun av LEVENDE vann!
Hvis det er stille vann, så betyr det for hjorten at det ikke er friskt vann, det er ikke levende.
Men der en bekk beveger seg, og vannet flyter, der vil den drikke.

Så hvordan i all verden kan kristne da gå og drikke det døde vannet igjen og igjen, når det finnes en kilde der det er friskt.
Til den samaritanske kvinnen sa Jesus at den som drikker det vannet han gir, skal aldri mer tørste. Det viser oss hvilken utrolig kilde det finnes hos Gud, stadig nytt, stadig friskt, og stadig mulighet til å bare hente ut.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Matt 5,6

Her kommet et positivt "men" inn. Uansett hvor håpløst det kan være i vår situasjon i landet.
Med alle de rare meningene som dukker opp, og alle de rare såkalte åndelige tingene som utføres. Så sier Jesus at de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, de skal METTES!

Det er her en vekkelse kommer inn, når vi blir så desperate, når vi blir så umettet av alt annet religiøst vræl som ligger over alt i landet, så kommer vi til et punkt. GUD! Vi må ha DEG!
Ikke gi oss noe annet, gi oss deg, Gud!
Mennesker som lengter med et oppriktig hjerte har Gud lovet å mette.
De som søker og gjør seg klar for en vekkelse, de vil få det i sitt eget liv. Og det kan spre seg. De som drikker av det levende vannet går ikke tilbake til det døde vannet.
Guds ånd kommer og gir liv, liv i overflod. Og han metter.

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
Joh 10,10

Gud, ikke la oss godta mer religion. Ikke la oss sitte passive og se på Norge gå under fordi vi ikke har gjort jobben vår. Tenn opp vår ånd på nytt, gi oss ny nåde til å stå opp som aldri før.
Ditt ord sier at vi skal få kraft når den hellige ånd kommer over oss. Så vi ber deg på nytt, Jesus. Se nåde i vår nasjon, gi oss en ny berøring som vi ikke skal slokke ut igjen, men som vi skal la brenne over hele landet, fra sør til nord. Så din herlighet kan manifisteres, og kaste ut all religion, så livet kan komme tilbake. Levende vann som skal strømme over menigheter i alle byer og steder, for alle som har lyst på det kan komme å få det!
Du sier at vi skal ha tro, håp, og kjærlighet Jesus. Og størst av dem er kjærligheten. Kjærligeten du viste oss, kjærligheten vi skal ha for vårt land. La oss ikke se vårt land gå under, men la oss heller se hvordan din ånd reiser det opp, og overstrømmer det med nåde og herlighet!
Det du før har gjort i Norge, gjør det på nytt, gjør det dobbelt! Og la oss få være en del av det!

Vekkelse i Lakeland, Florida!

Det er en vekkelse i Lakeland, Florida som pågår nå.Den startet 2. april og har pågått til nå i Ignition Church.Florida healing revival har den fått til navn. Todd Bentley er evangelisten som har møtene, og GOD tv har i lydighet til Den hellige ånd valgt å sende LIVE hver kveld for å gi vekkelsen videre!
Mer informasjon på:
http://www.freshfire.ca/

Drikk!

Gud ånd og bruden sier: "Kom!" Når du hørerer dette, skal du svare: "Kom!" Du som er tørst, kom, for den som vil, kan få drikke av livets vann helt gratis.
Åp. 22.17

For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle én Ånd å drikke.
1. Kor 12,13

Noen ganger blir livet kanskje for mye liv. Mitt i alt som en holder på med, både når det gjelder karriere, familie og kristenlivet, som alle krever mye av oss som mennesker. Så skal vi greie å holde fokuset vårt i alt stress. Selv om vi får pusterom for sjelen vår iblant, så lurer jeg på om ånden vår får pusterom?

For mitt kristenliv er det iallefall sånn iblant, midt oppe i alt det herlige som skjer, selv om ting går litt i berg og dalbane iblant. Og så plutselig føler man kanskje av energi kilden i det indre livet går tomt. Vårt hjerte blir uttørket.
Hvis vi stopper å drikke vann så vet vi hva som kommer til å skje, konsentrasjonen forsvinner, vi blir svakere og viktige deler i kroppen stopper å fungere. Og kroppe sier ifra når den vil ha væske.

Vår ånd sier også ifra når den vil ha påfyll.
Men hvordan i all verden fyller jeg på det igjen?

For meg er det iallefall sånn, at det ikke holder med de kristne frasene når jeg virkelig trenger en oppladning. Når jeg trenger noe så må det være mer enn "Gud er god" eller "Det går nok bra"

Nei, jeg trenger noe som virkelig slukker tørsten og fyller hele meg.
Og Gud vil slukke den tørsten og gi påfyll til vår ånd, på samme måte som vann slukker vår fysiske tørst.

Det eneste vi trenger å gjøre er å gå til kilden å drikke.
Kilden er Jesus Kristus, ta imot hans verk, ta imot hans Ånds kraft og kjærlighet. La det fylle oss. Drikke det inn. Jesus er vannet som slukker vår tørst, det er livets vann.

Jeg legger armene mine rundt deg, gir deg all min oppmerksomhet og vokter deg som min øyesten. Jeg gleder meg over deg med stor glede. Mine tanker om deg er så mange at de ikke kan telles, de er flrere en ale sandkorn til sammen! Ingenting kan noensinne skille deg fra min kjærlighet, verken død eller liv, engler eller krefter. Din frykt for dagen i dag, dine bekymringer for i morgen.
Ikke engang helvetes makt kan holde min kjærlighet på avstand.

Du sier av og til: "Herren har forlat meg, Heren har glemt meg."
Men kan en mor glemme barnet sitt som hun ammer?
Kan jun la være å føle kjærlighet for barnet hun har født?

Selv om det var mulig, så glemmer jeg ikke deg! Jeg betalte for deg med Kristi dyrebare blod, det feilfrie Lammet mitt. Ingen skal rive deg ut av min hånd. Se, jeg har skrevet ditt navn i min hånd. Jeg kaller deg min venn. tenk, til og med hårene på ditt hodet har jeg telt. Så du må ikke være redd, du er dyrebar for meg.

Kast det som tynger deg på meg, jeg skal holde deg oppe! Jeg vet hvor svak du er, at du er dannet av støv. Kast alle dine bekymringer på meg, for jeg har omsorg for deg.

Husk at jeg er nær. Kom til meg når du strever og har tungt å bære, så vil jeg gi deg hvile. jeg har min glede i deg, og du kan stole på at jeg holder mine løfter.
Kom og drikk av livets vann.

Din skaper, din far,
Gud

Guds håndskrift

Han bruker skriftegn som vi
med vårt begrensede blikk i
kke kan tyde.
Vi oppfatter bare noen utydelige streker,
og vi prøver å utgrunne
det store mysterium
av kunste håp, av døden og livet,
den endeløse krigen,
striden som føres til ingen nytte ...
Men der, med klarere og bedre sikt,
skal vi bare se dette: Hans vei var rett.

John Oxenhan, Bees in Amber: A little Book of Thoughtfull verse

Himmelen kaller

Noe av det mest utrolige med å være en kristen er at man tar del i et oppdrag, og det er ikke hvilket som helst oppdrag. Men et oppdrag som kommer fra himmelen. Og han som kaller oss til oppdraget er Gud.

I evangeliet etter Markus, kapittel 1 og vers 17-20 leser vi om da Jesus kaller ut sine første disipler.

En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garna ligge og fulgte ham. Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garna. Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.
Markus 1,17-20

Når Jesus kaller oss på samme måte, så kaller han oss til et formål. Han kaller oss til noe vi ikke er. Det Gud vil med våre liv er å forme oss til noe vi ikke er. De første disipplene var fiskere, men Jesus kalte dem til å bli forkynnere av evangeliet.
På samme måte er det ofte når Gud kaller oss til tjeneste for ham også, ofte kommer en kallelse fra Gud da vi kanskje minst venter det, men da er det også viktig at vi har samme innstilling som disiplene. (...straks forlot de alt, og fulgte ham...) Men samtidig å vi vite at Gud ikke har det alltid like travelt som oss, han har ikke bruk for et uferdig produkt. Men han vil forme oss til å bl det vi skal være.
I Romerbrevet står det:
Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer mennesker. Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapet det: "Hvorfor gjorde du meg slik jeg er?" Når et pottemaker finner fram sin leiere, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel av i den samme leirklumpen?
Romerbrevet 9, 19-21 NLV

Her skriver forfatteren at Gud har en rett over sin skapning til å gjøre hva han vil. Men Guds vilje er gjennomskuende god, og Gud har omsorg for sitt folk.
Og vi som Guds folk må la oss bli formet av Gud, på den måten kan Gud forme oss til å bli akkurat det Han ønsker at DU og JEG skal være.

I dag får vi også mer og mer forkynnelse av hvordan noen mener et kristenliv skal være, og bør koste. Men skal vi se på hva bibelen snakker om å være en disippel av Jesus Kristus så kan vi ta en titt på Jesu egne ord. I Evangeliet etter Lukas står det:
Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa: Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være etterfølgeren min. Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt på å dø, kan ikke være etterfølgeren min. Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Dersom noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget? Jo, selfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle. 'Se på denne mannen', vil noen folk si med et hånflir: 'Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!' Tenk også på dette bilde: En onge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg da ikke ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterke nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann? Viser deg seg æ være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna. Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt på å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen? Nei,d et duger jo ikke verken til forbedring av jorden ellertil å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!"
Lukas,14. 25-35

Jesus vil vi skal kalkulere hva det vil koste å følge Ham, vi må være villige å betale prisen for å få leve livet han vil vi skal leve for Ham.

Så sa han til folket: "Om noen vil bli mine disipler, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og alltid være beredt på å dø. Ja, de som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister hele det evige livet? Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans."
Lukas 9, 23-26

Ordet dø kan vi lett tolke til å dø fysisk i vår måte å tenke på. Men det er ikke bare det Jesus mener når han snakker om å klamre seg fast til livet. Det han også sikter til er å legge ned alt eget, våre egne drømmer, våre egne ambisjoner. Og la heller livet med Ham få høyeste prioritet.
Om det så koster å la vær å følge sin egen menneskelige drøm, for hans skyld.

Vi må være klare til å forandre oss selv, og ydmyke oss innfor Gud. Det er viktig at vi innvier oss selv til å gjøre Guds vilje.

Så dette er deg jeg vil dere skal gjøre, med Guds hjelp. Dere skal ta deres vanlige hverdagsliv – deres søvn, måltider, arbeid og daglige gjøremål – og legge det frem for Gud som et offer. Å ta imot det Gud gjør for dere er det beste dere kan gjøre for Ham. Ikke bli så godt tilpasset deres kultur at dere passer inn i den uten engang å tenke over det. Rett i stedet deres oppmerksomhet mot Gud. Da vil dere bli forandret fra innsiden og ut, gjenkjenne hva Han vil dere skal gjøre og reagere raskt på det. I motsetning til kulturen rundt dere som alltid trekker dere ned i sitt umodne nivå, får Gud frem det beste i dere og utvikler en perfekt modenhet i dere.
Rom 12,1-2 THE MESSAGE

Ha en rett innstilling og be til Gud:
Jeg vil gå hvor Du vil jeg skal gå.
Jeg vil gjøre hva Du vil jeg skal gjøre.
Jeg vil si hva Du vil jeg skal si.
Jeg vil være hva Du vil jeg skal være

I brevet til filiperne skriver Paulus:
"Dersom det skulle vært nok til å sette sin lit til hvem vi er, og hva vi gjør, så ville jeg selv ligge godt an. Kunne noen skryte av slikt, måtte deg være jeg.
jeg ble omskåret da jeg vår åtte dager gammel og tilhører Israels folk og Benjamins stamme. Jeg er en ekte jøde, født av jødiske foreldre, og gjorde alt for å følge Moseloven som en ekte fariseer. Ja, jeg gikk så langt i min fanatisme at jeg forfulgte alle troende. Når det gjaldt å holde alle budene i loven, var jeg feilfri i folks øyne.
Alt dette, som jeg en gang syntes var så viktig, anser jeg nå å være fullstendig verdiløst på grunn av det som Kristus har gjort for oss. Ja, alt annet er verdiløst, når vi sammenligner det med den grenseløse rikdommen det er å kjenne Jesus Kristus, min Herre. For han skyld har jeg kastet fra meg alt som verdiløst skrot, for at jeg skal få oppleve verdien av å tilhøre Kristus og leve i felleskap med ham."
Filiperne 3, 4-9

Paulus hadde virkelig sett at det eneste i livet som hadde noen betydning for ham var Jesus.
Han sier selv at alt det som virket så viktig for ham før, er nå verdiløst skrot.
Alt annet i livet er verdiløst hvis vi sammenligner det med den himmelske og evige verdien vi har når vi kan følge Jesus.

I våre liv iblant kan vi føle av ting blir så slitsomt, og at vi aldri får det til og så mye i livet tynger oss ned. Men bibelen forteller oss at når vi løfter vårt blikk, og ser på Jesus, så får vi kraft til å legge av alt som tynger, også synden i våre liv!

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.
Hebreerne 12,1-2


Synd er også et tema som ikke er populært å snakke om i Kristne kretser.
Jesus har jo tatt all vår synd. Jo, men betyr det at jeg ikke lenger gjør feil?
Nei, vi er fortsatt mennesker og har veldig lett for å gjøre feil.
Som Paulus sier i Hebreerne 12 at synden som så lett fanger oss.
Men vi har fått det fantastiske mulighet at vi ikke lenger bør være bundet av synden!
Det eneste vi trenger er å omvende oss til Gud, og fortsette å helligjøre oss selv. Som er en prosess som tar resten av vårt liv. Men samtidig hjelper det oss til å bli daglig mer lik Jesus.
Omvendelse er noe jeg velger å gjøre daglig, daglig kan jeg velge å fornekte mitt eget liv. Og la heller det himmelske livet som Jesus har tenkt for oss, få regjere i mitt liv.
Men iblant er det viktig å ransake sitt eget liv.

I åpenbaringsboken får Johannes et utrolig alvorlig budskap der Gud sier:
"Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm.
Hadde du bare vært kald eller varm!
Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.
«Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.
Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"
Åpenbaringen 3,14-22

I tiden vi lever har vi så veldig lett for å bli fanget i alt annet enn Guds vilje.
Vi søker det siste, det heftigste, men det er ikke noe som er født av Gud. Det blir ofte bare menneskelige tanker og ideér. Vi blir likegyldige og bryr oss ikke lenger nesten om noe.
Mens kristne på den andre siden av jorden har et eneste ønske om å få spre budskapet om Jesus til andre, er ofte vårt store dilemma hva slags bil vi skal kjøpe neste gang, eller hva slags gardiner vi må ha i stua.
Ja, dette er kanskje å sette ting ganske på spissen. Men vi ser hvordan Norge som nasjon, og resten av Europa går i dag. Mens djevelen utbrer sitt rike som aldri før, så sitter kristne og lurer på hvordan i all verden dette kan ha skjedd! Vi trenger å våkne!
Gud sier det er bedre å være kald eller likegyldig. Men det han aller helst vil ha, er mennesker som er varme, som brenner for Hans sak.
Samtidig sier Gud at alle dem han har elsker, irettesetter han.
Den som ransaker oss er Gud, og han ønsker ikke å skade oss. Guds hensikt er ikke å skade oss, men å helbrede oss. Vi ligger alt for nært hjertet hans til at han skal skade oss.
Bibelen sier også at salige er de som vasker sine kapper, for de skal få rett til å spise av livets tre, og gå igjennom portene inn i byen.


Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte!Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg inn på evighetens vei.
Salme 139.23-24

Livet med Gud handler om en overgivelse. Og vil vi se en forandring, må vi overgi oss på nytt til ham, dag etter dag.

Guds vilje – ikke noe mer – ikke noe mindre – ikke noe annet.

En bønn

Kjære Far i himmelen, takk for din store nåde.
Takk for at du viste din store kjærlighet ved å la din sønn dø for meg.
Jeg kan aldri forstå hvorfor, og jeg kan aldri gjengjelde det i takknemelighet.
Men det jeg har vil jeg gi til deg, la mitt liv ære og gjenspeile deg.
La mine egne ambisjoner mål og ambisjoner dø. Og la meg heller få leve helt og fullt for deg.
Jeg vil heller velge døden i Kristus fremfor livet i synden.
La mitt liv få gjennspeile din storhet, Gud. Og la meg få representere ditt rike, i ord og i gjerning.
Jesus, jeg vil for evig være evig takknemlig for det du gjorde for oss.
Jeg vet at du er verdens lys, og lyset det er sterkere enn mørket. Jesus du er virkelig, og sannheten er er sterkere enn løgnen. Og Jesus, deg tilhører makten, æren og herligheten i all evighet. Kom med liv der døden råder, kom med håp der håpløsheten råder hos mennesker.
Takk hellig Ånd for at du er med meg, at du leder meg på de veiene som min far i himmelen har planlagt for meg. Led meg, og styrk meg. Så jeg kan gjøre din vilje.
Takk for alle de herlige menneskene jeg har fått møte så langt i livet. Og takk for de fantastiske menneskene som jeg kan få æren av å kalle venner. Du skal velsigne de med alt det beste i himmelen og på jorden, Herre. Og du skal bli æret i det verk du vil gjøre gjennom deres liv.
For deg tilhører all ære i all evighet.
Amen.