Himmelen kaller

Noe av det mest utrolige med å være en kristen er at man tar del i et oppdrag, og det er ikke hvilket som helst oppdrag. Men et oppdrag som kommer fra himmelen. Og han som kaller oss til oppdraget er Gud.

I evangeliet etter Markus, kapittel 1 og vers 17-20 leser vi om da Jesus kaller ut sine første disipler.

En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garna ligge og fulgte ham. Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garna. Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.
Markus 1,17-20

Når Jesus kaller oss på samme måte, så kaller han oss til et formål. Han kaller oss til noe vi ikke er. Det Gud vil med våre liv er å forme oss til noe vi ikke er. De første disipplene var fiskere, men Jesus kalte dem til å bli forkynnere av evangeliet.
På samme måte er det ofte når Gud kaller oss til tjeneste for ham også, ofte kommer en kallelse fra Gud da vi kanskje minst venter det, men da er det også viktig at vi har samme innstilling som disiplene. (...straks forlot de alt, og fulgte ham...) Men samtidig å vi vite at Gud ikke har det alltid like travelt som oss, han har ikke bruk for et uferdig produkt. Men han vil forme oss til å bl det vi skal være.
I Romerbrevet står det:
Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer mennesker. Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapet det: "Hvorfor gjorde du meg slik jeg er?" Når et pottemaker finner fram sin leiere, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel av i den samme leirklumpen?
Romerbrevet 9, 19-21 NLV

Her skriver forfatteren at Gud har en rett over sin skapning til å gjøre hva han vil. Men Guds vilje er gjennomskuende god, og Gud har omsorg for sitt folk.
Og vi som Guds folk må la oss bli formet av Gud, på den måten kan Gud forme oss til å bli akkurat det Han ønsker at DU og JEG skal være.

I dag får vi også mer og mer forkynnelse av hvordan noen mener et kristenliv skal være, og bør koste. Men skal vi se på hva bibelen snakker om å være en disippel av Jesus Kristus så kan vi ta en titt på Jesu egne ord. I Evangeliet etter Lukas står det:
Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa: Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være etterfølgeren min. Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt på å dø, kan ikke være etterfølgeren min. Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Dersom noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget? Jo, selfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle. 'Se på denne mannen', vil noen folk si med et hånflir: 'Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!' Tenk også på dette bilde: En onge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg da ikke ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterke nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann? Viser deg seg æ være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna. Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt på å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen? Nei,d et duger jo ikke verken til forbedring av jorden ellertil å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!"
Lukas,14. 25-35

Jesus vil vi skal kalkulere hva det vil koste å følge Ham, vi må være villige å betale prisen for å få leve livet han vil vi skal leve for Ham.

Så sa han til folket: "Om noen vil bli mine disipler, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og alltid være beredt på å dø. Ja, de som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister hele det evige livet? Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans."
Lukas 9, 23-26

Ordet dø kan vi lett tolke til å dø fysisk i vår måte å tenke på. Men det er ikke bare det Jesus mener når han snakker om å klamre seg fast til livet. Det han også sikter til er å legge ned alt eget, våre egne drømmer, våre egne ambisjoner. Og la heller livet med Ham få høyeste prioritet.
Om det så koster å la vær å følge sin egen menneskelige drøm, for hans skyld.

Vi må være klare til å forandre oss selv, og ydmyke oss innfor Gud. Det er viktig at vi innvier oss selv til å gjøre Guds vilje.

Så dette er deg jeg vil dere skal gjøre, med Guds hjelp. Dere skal ta deres vanlige hverdagsliv – deres søvn, måltider, arbeid og daglige gjøremål – og legge det frem for Gud som et offer. Å ta imot det Gud gjør for dere er det beste dere kan gjøre for Ham. Ikke bli så godt tilpasset deres kultur at dere passer inn i den uten engang å tenke over det. Rett i stedet deres oppmerksomhet mot Gud. Da vil dere bli forandret fra innsiden og ut, gjenkjenne hva Han vil dere skal gjøre og reagere raskt på det. I motsetning til kulturen rundt dere som alltid trekker dere ned i sitt umodne nivå, får Gud frem det beste i dere og utvikler en perfekt modenhet i dere.
Rom 12,1-2 THE MESSAGE

Ha en rett innstilling og be til Gud:
Jeg vil gå hvor Du vil jeg skal gå.
Jeg vil gjøre hva Du vil jeg skal gjøre.
Jeg vil si hva Du vil jeg skal si.
Jeg vil være hva Du vil jeg skal være

I brevet til filiperne skriver Paulus:
"Dersom det skulle vært nok til å sette sin lit til hvem vi er, og hva vi gjør, så ville jeg selv ligge godt an. Kunne noen skryte av slikt, måtte deg være jeg.
jeg ble omskåret da jeg vår åtte dager gammel og tilhører Israels folk og Benjamins stamme. Jeg er en ekte jøde, født av jødiske foreldre, og gjorde alt for å følge Moseloven som en ekte fariseer. Ja, jeg gikk så langt i min fanatisme at jeg forfulgte alle troende. Når det gjaldt å holde alle budene i loven, var jeg feilfri i folks øyne.
Alt dette, som jeg en gang syntes var så viktig, anser jeg nå å være fullstendig verdiløst på grunn av det som Kristus har gjort for oss. Ja, alt annet er verdiløst, når vi sammenligner det med den grenseløse rikdommen det er å kjenne Jesus Kristus, min Herre. For han skyld har jeg kastet fra meg alt som verdiløst skrot, for at jeg skal få oppleve verdien av å tilhøre Kristus og leve i felleskap med ham."
Filiperne 3, 4-9

Paulus hadde virkelig sett at det eneste i livet som hadde noen betydning for ham var Jesus.
Han sier selv at alt det som virket så viktig for ham før, er nå verdiløst skrot.
Alt annet i livet er verdiløst hvis vi sammenligner det med den himmelske og evige verdien vi har når vi kan følge Jesus.

I våre liv iblant kan vi føle av ting blir så slitsomt, og at vi aldri får det til og så mye i livet tynger oss ned. Men bibelen forteller oss at når vi løfter vårt blikk, og ser på Jesus, så får vi kraft til å legge av alt som tynger, også synden i våre liv!

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.
Hebreerne 12,1-2


Synd er også et tema som ikke er populært å snakke om i Kristne kretser.
Jesus har jo tatt all vår synd. Jo, men betyr det at jeg ikke lenger gjør feil?
Nei, vi er fortsatt mennesker og har veldig lett for å gjøre feil.
Som Paulus sier i Hebreerne 12 at synden som så lett fanger oss.
Men vi har fått det fantastiske mulighet at vi ikke lenger bør være bundet av synden!
Det eneste vi trenger er å omvende oss til Gud, og fortsette å helligjøre oss selv. Som er en prosess som tar resten av vårt liv. Men samtidig hjelper det oss til å bli daglig mer lik Jesus.
Omvendelse er noe jeg velger å gjøre daglig, daglig kan jeg velge å fornekte mitt eget liv. Og la heller det himmelske livet som Jesus har tenkt for oss, få regjere i mitt liv.
Men iblant er det viktig å ransake sitt eget liv.

I åpenbaringsboken får Johannes et utrolig alvorlig budskap der Gud sier:
"Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm.
Hadde du bare vært kald eller varm!
Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.
«Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.
Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"
Åpenbaringen 3,14-22

I tiden vi lever har vi så veldig lett for å bli fanget i alt annet enn Guds vilje.
Vi søker det siste, det heftigste, men det er ikke noe som er født av Gud. Det blir ofte bare menneskelige tanker og ideér. Vi blir likegyldige og bryr oss ikke lenger nesten om noe.
Mens kristne på den andre siden av jorden har et eneste ønske om å få spre budskapet om Jesus til andre, er ofte vårt store dilemma hva slags bil vi skal kjøpe neste gang, eller hva slags gardiner vi må ha i stua.
Ja, dette er kanskje å sette ting ganske på spissen. Men vi ser hvordan Norge som nasjon, og resten av Europa går i dag. Mens djevelen utbrer sitt rike som aldri før, så sitter kristne og lurer på hvordan i all verden dette kan ha skjedd! Vi trenger å våkne!
Gud sier det er bedre å være kald eller likegyldig. Men det han aller helst vil ha, er mennesker som er varme, som brenner for Hans sak.
Samtidig sier Gud at alle dem han har elsker, irettesetter han.
Den som ransaker oss er Gud, og han ønsker ikke å skade oss. Guds hensikt er ikke å skade oss, men å helbrede oss. Vi ligger alt for nært hjertet hans til at han skal skade oss.
Bibelen sier også at salige er de som vasker sine kapper, for de skal få rett til å spise av livets tre, og gå igjennom portene inn i byen.


Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte!Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg inn på evighetens vei.
Salme 139.23-24

Livet med Gud handler om en overgivelse. Og vil vi se en forandring, må vi overgi oss på nytt til ham, dag etter dag.

Guds vilje – ikke noe mer – ikke noe mindre – ikke noe annet.