Gud er ikke nok...
...han er mer enn nok! Av det jeg til nå har opplevd av en alder av 21 år og 19 dager, så har ingenting satt mer spor enn den gangen Gud kom.
Om et par dager drar ungdommene i Zoé Kirken til Oppdal hvor vi skal være med på en ungdomskonferanse i Oppdal Kristne Senter. Dette er blitt en årlig tradisjon og denne gangen er det 15 gangen vår! Det er også en av de viktigste turene vi har som ungdomsarbeid, å reise med over 50 ungdommer, er rett og slett utrolig!
For meg er også ungdomskonferansen i Oppdal en begivenhet jeg aldri kommer til å glemme.
Vinteren 2002 ble jeg med, og jeg hadde aldri trodd de dagene i Oppdal skulle forandre livet mitt så dramatisk som det har gjort. Etter en første dag i bakken med lite slalom for min del nærmet det første møte i konferansen. Tom Jensen preket den kvelden. Jeg husker under lovsangen i ettermøtet så skjedde det som skulle bli et valg som forandret livet mitt den kvelden.
Plutselig hørte jeg Gud! Hvordan kunne det skje? En så autoritær røst men samtidig så mild og kjærlig. Jeg hadde aldri hørt Gud tale direkte og klart til meg før, men nå gjorde han det.
Han sa til meg at jeg kunne få velge to veier i livet mitt, det ene var et liv med Ham, og det andre var et liv med bare meg. Jeg valgte det første. Og jeg hadde aldri trodd at det valget skulle gi meg et så utrolig spennende liv! Dagen etter brakk jeg kragebenet i bakken, og ble sendt hjem med toget. Men mens jeg satt på toget hjem, så viste jeg en ting, noe hadde skjedd, Jesus hadde blitt Herre i livet mitt for alvor.
Og nå, 6 år etterpå, hva kan jeg si? Jeg føler meg priviligert og velsignet!
I disse årene har Gud latt meg få vær med på så mye spennende jeg har fått vært med på teamturer, besøkt mange land, møtt masse herlige mennesker, fått gå på bibelskole, får jobbe i menigheten, startet å studere teologi, og hatt mange uersattelige møter med Gud!
Likevel føler jeg dette bare er begynnelsen på et liv med Gud.
Fremtiden er spennende, og jeg takker Gud for hvert minutt jeg får oppleve. Jeg takker Gud for alle mine venner (dere råkker villt! Jeg ønsker dere Guds velsignelse i deres liv!) Jeg takker Gud for min fantastiske menighet og mine pastorer som er helt unike!
Men av alt Gud, så takker jeg deg for at du kom til meg den kvelden i Oppdal, å få kjenne deg Jesus overgår alt jeg har fått oppleve, og vil få oppleve. Jeg takker deg for din fantastiske nåde over mitt liv, jeg vet ikke hvordan jeg kan vise min takknemlighet!
Jeg gleder meg til å gå inn i evigheten og inn i din himmel, hvor du venter på meg. Og der skal vi få være sammen resten av evigheten.
Takker deg Gud for resten av mitt liv også, la det bli et eventyr som skal gjennspeile din godhet og storhet. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Du er ikke nok Gud, du er mer enn nok!
Om et par dager drar ungdommene i Zoé Kirken til Oppdal hvor vi skal være med på en ungdomskonferanse i Oppdal Kristne Senter. Dette er blitt en årlig tradisjon og denne gangen er det 15 gangen vår! Det er også en av de viktigste turene vi har som ungdomsarbeid, å reise med over 50 ungdommer, er rett og slett utrolig!
For meg er også ungdomskonferansen i Oppdal en begivenhet jeg aldri kommer til å glemme.
Vinteren 2002 ble jeg med, og jeg hadde aldri trodd de dagene i Oppdal skulle forandre livet mitt så dramatisk som det har gjort. Etter en første dag i bakken med lite slalom for min del nærmet det første møte i konferansen. Tom Jensen preket den kvelden. Jeg husker under lovsangen i ettermøtet så skjedde det som skulle bli et valg som forandret livet mitt den kvelden.
Plutselig hørte jeg Gud! Hvordan kunne det skje? En så autoritær røst men samtidig så mild og kjærlig. Jeg hadde aldri hørt Gud tale direkte og klart til meg før, men nå gjorde han det.
Han sa til meg at jeg kunne få velge to veier i livet mitt, det ene var et liv med Ham, og det andre var et liv med bare meg. Jeg valgte det første. Og jeg hadde aldri trodd at det valget skulle gi meg et så utrolig spennende liv! Dagen etter brakk jeg kragebenet i bakken, og ble sendt hjem med toget. Men mens jeg satt på toget hjem, så viste jeg en ting, noe hadde skjedd, Jesus hadde blitt Herre i livet mitt for alvor.
Og nå, 6 år etterpå, hva kan jeg si? Jeg føler meg priviligert og velsignet!
I disse årene har Gud latt meg få vær med på så mye spennende jeg har fått vært med på teamturer, besøkt mange land, møtt masse herlige mennesker, fått gå på bibelskole, får jobbe i menigheten, startet å studere teologi, og hatt mange uersattelige møter med Gud!
Likevel føler jeg dette bare er begynnelsen på et liv med Gud.
Fremtiden er spennende, og jeg takker Gud for hvert minutt jeg får oppleve. Jeg takker Gud for alle mine venner (dere råkker villt! Jeg ønsker dere Guds velsignelse i deres liv!) Jeg takker Gud for min fantastiske menighet og mine pastorer som er helt unike!
Men av alt Gud, så takker jeg deg for at du kom til meg den kvelden i Oppdal, å få kjenne deg Jesus overgår alt jeg har fått oppleve, og vil få oppleve. Jeg takker deg for din fantastiske nåde over mitt liv, jeg vet ikke hvordan jeg kan vise min takknemlighet!
Jeg gleder meg til å gå inn i evigheten og inn i din himmel, hvor du venter på meg. Og der skal vi få være sammen resten av evigheten.
Takker deg Gud for resten av mitt liv også, la det bli et eventyr som skal gjennspeile din godhet og storhet. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Du er ikke nok Gud, du er mer enn nok!
1 Kommentarer:
Bra lesning Calle /Harald
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden