Drikk!
Åp. 22.17
1. Kor 12,13
Noen ganger blir livet kanskje for mye liv. Mitt i alt som en holder på med, både når det gjelder karriere, familie og kristenlivet, som alle krever mye av oss som mennesker. Så skal vi greie å holde fokuset vårt i alt stress. Selv om vi får pusterom for sjelen vår iblant, så lurer jeg på om ånden vår får pusterom?
For mitt kristenliv er det iallefall sånn iblant, midt oppe i alt det herlige som skjer, selv om ting går litt i berg og dalbane iblant. Og så plutselig føler man kanskje av energi kilden i det indre livet går tomt. Vårt hjerte blir uttørket.
Hvis vi stopper å drikke vann så vet vi hva som kommer til å skje, konsentrasjonen forsvinner, vi blir svakere og viktige deler i kroppen stopper å fungere. Og kroppe sier ifra når den vil ha væske.
Men hvordan i all verden fyller jeg på det igjen?
For meg er det iallefall sånn, at det ikke holder med de kristne frasene når jeg virkelig trenger en oppladning. Når jeg trenger noe så må det være mer enn "Gud er god" eller "Det går nok bra"
Nei, jeg trenger noe som virkelig slukker tørsten og fyller hele meg.
Og Gud vil slukke den tørsten og gi påfyll til vår ånd, på samme måte som vann slukker vår fysiske tørst.
Det eneste vi trenger å gjøre er å gå til kilden å drikke.
Kilden er Jesus Kristus, ta imot hans verk, ta imot hans Ånds kraft og kjærlighet. La det fylle oss. Drikke det inn. Jesus er vannet som slukker vår tørst, det er livets vann.
Jeg legger armene mine rundt deg, gir deg all min oppmerksomhet og vokter deg som min øyesten. Jeg gleder meg over deg med stor glede. Mine tanker om deg er så mange at de ikke kan telles, de er flrere en ale sandkorn til sammen! Ingenting kan noensinne skille deg fra min kjærlighet, verken død eller liv, engler eller krefter. Din frykt for dagen i dag, dine bekymringer for i morgen.
Ikke engang helvetes makt kan holde min kjærlighet på avstand.
Du sier av og til: "Herren har forlat meg, Heren har glemt meg."
Men kan en mor glemme barnet sitt som hun ammer?
Kan jun la være å føle kjærlighet for barnet hun har født?
Selv om det var mulig, så glemmer jeg ikke deg! Jeg betalte for deg med Kristi dyrebare blod, det feilfrie Lammet mitt. Ingen skal rive deg ut av min hånd. Se, jeg har skrevet ditt navn i min hånd. Jeg kaller deg min venn. tenk, til og med hårene på ditt hodet har jeg telt. Så du må ikke være redd, du er dyrebar for meg.
Kast det som tynger deg på meg, jeg skal holde deg oppe! Jeg vet hvor svak du er, at du er dannet av støv. Kast alle dine bekymringer på meg, for jeg har omsorg for deg.
Husk at jeg er nær. Kom til meg når du strever og har tungt å bære, så vil jeg gi deg hvile. jeg har min glede i deg, og du kan stole på at jeg holder mine løfter.
Kom og drikk av livets vann.
Din skaper, din far,
Gud
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden