Kjærlighet
Bibelen sier at Gud er kjærlighet. Derfor kan vi ikke oppleve ekte kjærlighet uten å kjenne Gud.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
1. Johannes brev 4,8
Verden vi lever i har laget at annet begrep av ordet kjærlighet. Det forbindes ofte med sex og forelskelse, eller med sterke relasjoner. Men Bibelens forklaring på ordet er mye dypere enn dette: "Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort."
1. Korinterbrev 13,4-8
Her handler det om en kjærlighet som gir og ikke tar. Som ofrer istedenfor å tilfredsstille seg selv. Den største kjærlighetshandlingen skjedde da Jesus frivillig kom for å dø. Han elsket oss så høyt at han ville gjenopprette vårt forhold til han, ved å ta vår straff på seg. "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere."
Romerne 5,81.
Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.
1. Johannes brev 4,9
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre
Romerne 8,38-39
Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.
1.Johannes brev 3,1
og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde,
Efeserne 1,5-7
Gud lærer oss å elske andre mennesker med en ren kjærlighet. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.
1.Johannes brev 3,16
Min Gud er kjærlighet! Ingenting kan sammenlignes med det å få kjenne min Herre og frelser, Jesus Kristus! Takk Jesus, for at du er akkurat den du er!
Og takk for at du åpenbarer din Guddomelige kjærlighet bare mer og mer! Så jeg kan få æren av å kjenne deg mer og mer! Takk far! Takk, takk, takk! Jeg har fått liv ved den seier du vant. For du er så god, bedre en jeg trodde at du var. Du er stor, så mye større en jeg hadde blitt fortalt! Du er så mye bedre, Du er så mye større!
Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
-Jesus Kristus
innlegg av Carl Fredrik Ness @ 10:21 p.m.
1 Kommentarer
1 Kommentarer:
Etter et drap.
Nå skal jeg prøve å vende alt det vonde, grusome og all redsel til en fremtid som jeg kan få noe ut av.
Skal prøve og ikke stenge alt inne i meg som en hermetisk lukket boks, som ingen klarer å åpne.
Etter alle trusler, overgrep, kontroll av mitt liv og sist men ikke minst etter den siste tragedien som skjedde i stor redsel, kommer jeg vel aldri til å bli den samme igjen. Alt kommer til å være i meg som et stort, langt grusomt fingeravtrykk til evig til. Det er et ord som heter ”Øyet kan smilen og munnen kan le, men sorgen i hjertet kan ingen se”.
For å beholde mitt eget liv, måtte en annen bøte med sitt. Det er helt forferdelig! Når jeg sitter her og tenker på det er det som om det er uvirkelig, en vond drøm, eller er det jeg som holder på å blokkere det hele?
Har nå prøvd en hel uke og skrive ned alt fra mai mnd 1990 som jeg kommer på. Det er ikke småtterier – at jeg har hodt ut er en annnen bragd. Gang på gang har jeg gått tilbake til hva, kan det kalles en slags kjærlighet? Jeg tror på det gode og positive, og hva skjer hver eneste gang det ender med kaos og frykt. Jeg må ha vært helt blind – har sett på alt gjennom rosenrøde briller og trodd at alt skulle endre seg til det bedre. Uansett!!! Av alt som skjedde var jeg glad og elsket ham som en venn, kjæreste, og kamerat. Men nå er han død og kan ikke engang sitte og forsvare seg mot det jeg sier. Men en gang må all sannheten mellom oss komme fram. Andre får bare dømme meg for hendelsen – men de skal alltid vite at enten var det meg eller ham.
Hvorfor kom han hjem til meg med våpen? Det hele ende med at jeg forlenget mitt eget liv….-Jeg var så redd at jeg kan ikke sette noen ord på det. Jeg kunne ikke noe annet enn å forsvare meg selv. Hadde jeg stukket av ville han allikevel finne meg som så mange ganger før. Eller at jeg hadde oppsøkt ham når redselen var begynt å forsvinne, og jeg starter med å tenke på alle de ”positive” tingene vi hadde i livet. Da alkoholsuget rev i meg glemte jeg stort sett alt.
Han hadde jo vært på besøk noen ganger i denne perioden og alt virket jo vel og bra, jeg begynte og bli trygg på ham igjen, og så kommer han altså hjem til meg med våpen. Det er denne gangen jeg velger å ikke ta flere sjangser.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden